Blodet

Røde blodceller (erytrocytter)

Røde blodceller. Foto: ScandinavianStockPhoto, Arina Zaiachin.

Det er flest røde blodceller. Disse cellene er runde, flate og er uten kjerne. Cellene kan minne om en smultring uten hull i midten. Formen gjør at de har en stor overflate i forhold til volumet. Derfor går utveksling av gass, opptak av oksygen og utskilling av karbondioksid i lungene, lettere. En god gassutveksling er avgjørende for at røde blodceller kan utføre sin viktigste oppgave, som er å frakte oksygen fra lungene til alle kroppens celler og vev.

De røde blodcellene har like stor diameter som kapillærårene. Det gjør at de må legge seg på rekke og rad som i en pengerull for å komme gjennom årene hvor gassutvekslingen foregår. Når blodet sirkulerer gjennom nyrene, registreres det om konsentrasjonen av røde blodceller er for lav. I så fall dannes det nye røde blodceller i beinmargen, som overføres til blodet straks de er modne. Levetiden for røde blodcelle er 120 dager.

Hvite blodceller (leukocytter)

Hvite blodceller mellom alle de røde blodcellene. Foto: Wikimedia Commons.

Hvite blodceller er en del av immunforsvaret. Det finnes ulike typer som alle har forskjellige oppgaver. Noen skal angripe og ødelegge bakterier og fremmede celler, mens andre produserer antistoffer når det oppstår en infeksjon. Cellene har også en viktig oppgave når det gjelder å stanse blødninger. De fleste hvite blodceller er i ryggmargen til det blir en infeksjon eller skade. Da blir de transport til stedet i kroppen hvor infeksjonen eller skaden sitter.

Blodplater (trombocytter)

Når et blodkar skades, samles blodplatene som første del i prosessen med å stanse blødningen. Blodplatene kleber seg til overflaten på såret og til hverandre og lukker små sår. Kjemiske stoffer i blodplasmaet hjelper blodplatene med å forme en propp som tetter igjen hullet eller såret.