Samarbeidende yrkesgrupper

Aktivitøren kan for ekempel jobbe i skole og SFO. Foto: ScanStockPhoto, Elvira Schaefer.

Aktivitører kan arbeide på mange ulike steder og med mange ulike brukergrupper. Vi får derfor mange forskjellige yrkesgrupper som samarbeidspartnere. Noen grupper arbeider vi sammen med som kollegaer, mens andre grupper har vi bare kontakt med en og annen gang. Hvilke yrkesgrupper vi arbeider nært med, og hvilke vi har mindre med å gjøre, er veldig forskjellig fra arbeidssted til arbeidssted.

• Helsefagarbeidere. Tittelen helsefagarbeider omfatter også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, som det het tidligere. På mange arbeidsplasser er helsefagarbeidere den yrkesgruppen som aktivitøren samarbeider mest med, spesielt på arbeidsplasser med eldre og demente.
• Barne- og ungdomsarbeidere. Aktivitører som jobber i barnehage, SFO eller skole, samarbeider ofte med denne yrkesgruppen om aktivisering.
• Miljøfagarbeidere. Det finnes miljøarbeidere på mange arbeidsplasser, for eksempel på skoler, i boliger og på arbeidsrettede tiltak. Det er veldig forskjellig hvilken bakgrunn eller utdannelse de har, men det mest vanlige er kompetanse på videregående nivå. En miljøarbeider er en god samarbeidspartner for aktivitøren.
• Miljøterapeuter  har utdannelse på høyskolenivå, og personer fra mange ulike yrker kan være ansatt med denne stillingsbetegnelsen. På skoler, i boliger og på arbeidsrettede tiltak kan aktivitøren ha miljøterapeuter som nære samarbeidspartnere.
• Ergoterapeuter. I mange treningsopplegg eller i forbindelse med tilpasning av hjelpemidler samarbeider vi tett med ergoterapeuter. Hvis vi observerer at en bruker har behov for et hjelpemiddel, kan ergoterapeuten gi brukeren og oss mange gode råd.
• Fysioterapeuter. Når aktivitøren skal lage opplegg til fellestrim eller treningsopplegg for brukerne, er det trygt å ha en fysioterapeut som vi kan spørre om råd og tips.
• Vernepleierne er utdannet for å arbeide med utviklingshemmede og multifunksjonshemmede. Når aktivitøren jobber med disse gruppene, er mange av kollegaene, og ofte lederen, vernepleiere.

•  Sykepleierne. Aktivitøren må henvende seg til en sykepleier når det er spørsmål om diagnoser, medisiner, sår eller akutt sykdom. Hvis vi for eksempel har en bruker som har fått røde utslett, eller plutselig føler seg uvel, så spør vi en sykepleier om råd.
• Barnehagelærere het tidligere førskolelærere. De som arbeider i barnehage, har en overordnet som er barnehagelærer, og gjerne også flere kollegaer med denne utdannelsen.
• Lærere finner vi oftest i skolen, men en del arbeider med utviklingshemmede og multifunksjonshemmede på ulike skjermede bedrifter. En lærer er vant med å lære bort, og kan spørres om råd for opplæring og tilrettelegging til brukerne.
• Spesialpedagoger er lærere med spesialutdanning i tilrettelegging, så her kan aktivitøren få råd og hjelp med tilrettelegging slik at brukerne våre kan lære.
• Logopeder arbeider med personer som har vanskeligheter med kommunikasjon og/eller vanskeligheter med å svelge. Hvis vi har brukere som har problemer med å snakke, eller har hatt slag, bør vi kontakte en logoped for å få til et samarbeid. Logopeden kan også hjelpe personer som stammer.
• Leger. Det er ikke så ofte at aktivitøren har kontakt med brukernes leger, men det hender av og til. Vi kan for eksempel følge en bruker inn til legen, eller det kan hende at vi må kontakte legen fordi en bruker har vært der, men ikke husker hva som ble avtalt.
• Psykologer. For aktivitører som arbeider i psykiatrien, er psykologen en vanlig samarbeidspartner, gjerne når det gjelder å finne aktiviteter som kan virke positivt inn i behandlingsopplegget.

• Presten er jevnlig på besøk på mange eldreinstitusjoner. Ofte er det aktivitørens jobb å ordne til i forbindelse med andakt. Noen steder er det kanskje aktuelt å ha representanter fra andre trossamfunn på besøk.
• Vaktmesteren er samarbeidspartner på mange områder, fra å tilrettelegge for større arrangementer til å hjelpe oss med å ha ordnede og gode HMS-forhold på arbeidsplassen. Aktivitøren og brukerne kan også samarbeide med vaktmesteren om for eksempel rydding i hagen vår eller høst.
• Hjelpemiddelteknikere. Vi må av og til samarbeide med hjelpemiddelteknikere eller forhandlere av hjelpemidler hvis et hjelpemiddel trenger service eller går i stykker.

Samarbeid om å lage drops. Foto: Sissel Behrens.

• Aktivitørlærling. Noen aktivitører er så heldige at de får ha aktivitørlærlinger. Når vi har lærlinger, må vi tenke grundig over hvorfor ting blir gjort som de gjør. Det er alltid sunt å stoppe opp for å tenke over sine gamle rutiner.
• Elever og studenter. Det er oftest en ekstra ressurs å få inn elever eller studenter på en arbeidsplass. De kan komme fra ulike studieretninger og skoler, og på arbeidsplassen må de få opplegg som er tilrettelagt for å dekke det de skal lære.