Observasjon

Vi må gjøre det til en daglig rutine å observere brukere for å kartlegge funksjonsnivå. Får vi en ny bruker, må vi regne med å bruke litt tid til å bli kjent med vedkommende og å innhente opplysninger fra ulike instanser, enten brukeren har hatt andre tilbud tidligere eller bor hjemme. Mye kan oppklares ved å snakke med brukeren. Vi bør også ha kontakt med pårørende, spesielt om brukeren ikke er så god på å kommunisere selv. Se kapittel 2 i Aktivitørens fagbok.

Men skal det være noe vits i observasjonene vi gjør, må viha klart for oss hvorfor vi observerer og hva vi skal bruke det til. Først og fremst skal observasjonene være til hjelp når vi tilrettelegger aktiviteter for brukeren slik at vedkommende får best mulig utbytte av aktiviseringen. Men vi skal også videreformidle det vi observerer til andre ansatte som har med brukeren å gjøre. På mange arbeidsplasser må aktivitøren skrive inn endringer som observeres i arbeidsstedets journalsystem. 

Vi kan observere brukeren i bestemte situasjoner (f.eks. under måltider eller aktiviteter). Vi kan ha fokus på funksjonsnivå, både fysisk og psykososialt. Når vi observerer, må vi legge merke til hva brukeren gjør, hva han/hun sier og hvilke følelser som kommer til uttrykk, enten ansiktsuttrykk eller kroppsspråk. Brukerne kan få endret funksjonsnivå, og det er ofte aktivitøren som registrerer dette fordi vi tilbringer mye tid sammen med brukerne. Alle som jobber med en bruker skal ha samme mål for aktivitetene, til beste for brukeren.