Forsvarsmekanismer

Vi deler forsvarsmekanismene inn i tre hovedgrupper:

1. Modne forsvarsmekanismer.
2. Nevrotiske forsvarsmekanismer.
3. Primitive forsvarsmekanismer.

Modne forsvarsmekanismer handler om de vi naturlig tar i bruk for å beholde balanse i livet og opprettholde selvbildet vårt. Vi har da evnen til å søke hjelp og støtte i den vanskelige situasjonen, vi greier å forberede oss på en vanskelig sak, vi håndterer frustrasjoner og irritasjon ved for eksempel å bruke humor og vi får uttrykt misnøye med én gang.

Nevrotiske forsvarsmekanismer betyr at vi stenger inne følelsene våre og bearbeider dem ikke og vi snakker ikke om det som er vanskelig. Vi feier alt «under teppet» og håper at vi glemmer det fortest mulig. Dette kan gi angst.

Primitive forsvarsmekanismer handler om at vi ikke aksepterer egne følelser og legger hele problemet over på andre. Vi omsetter problemet til at det er de andre som gjør feil eller er vanskelige. Vi tyr til beskyldninger, krangling, sinne, angriper fysisk og bruker i verste fall vold. Mye bruk av primitive forsvarsmekanismer vil være forbundet med upresis og feilaktig vurdering av faktiske forhold og virkeligheten, og dermed skape uheldig mestring og problemer i samspill med andre.

Det finnes minst 10 forskjellige forsvarsmekanismer innen hver hovedgruppe. Vi skal ta for oss noen forsvarsmekanismer som aktivitøren møter i arbeidet med brukere:

1) Modne forsvarsmekanismer.

Sublimering – kanaliserer potensielt uheldige eller negative følelser eller impulser til sosialt akseptable og eventuelt verdifulle handlinger, for eksempel å få utløp for aggresjon gjennom kampsport og konkurranse. Vi kan også se personer håndtere følelsene sine ved hjelp av kunstneriske uttrykk.

Altruisme – uselvisk adferd, har følelse av å ikke være god nok, ikke strekke til. Mange velger en jobb hvor de kan bruke omsorgsevnene sine i stor utstrekning.

2) Nevrotiske forsvarsmekanismer.

Fortrenging – utelukke impulser, hendelser eller tanker fra hukommelsen slik at de ikke lenger bevisst kan erindres, selv om følelsen kan sitte igjen. For eksempel å ikke huske eller bare vagt huske deler av en særlig skremmende opplevelse, men oppleve «uforklarlig» angst i bestemte situasjoner som ubevisst minner om den opprinnelige skremmende hendelsen. Personen orker ikke å vedkjenne seg den faktiske hendelsen. Resultatet er at personen prøver å glemme hele historien og forsøker å fjerne det fra bevisstheten sin. Det gir angst og redsel.

Undertrykkelse – bevisst la være å tenke på problemer, vanskelige følelser eller ønsker.

3) Primitive forsvarsmekanismer.

Benekting – utelukke fra bevisstheten noe ubehagelig som skjer eller faktisk har skjedd, for eksempel nekte for at en åpenbart har en alvorlig sykdom eller skade eller at noen som står en nær er død.

Forskyving – forskyve en følelse for eller reaksjon på en person (situasjon, objekt) til en annen eller noe annet, for eksempel å være sint på ektefelle eller barn i stedet for på sjefen.