Når aktivitørens kompetanse slutter

Aktivitøren må være klar over når kunnskapen ikke strekker til, og når vi må kontakte andre yrkesgrupper. Straks vi får en tanke om at «dette kan jeg for lite om», er det på tide å ta kontakt med andre. En bevisst aktivitør må kunne si at en arbeidsoppgave er utenfor hans eller hennes fagområde, så her trengs det hjelp. Å søke råd gjennom samarbeid med andre gir oss mange gode kontakter og er med på og utvide vår egen kunnskap.

Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass hvem som hjelper til, for eksempel når det gjelder aktiviteter som å følge en person på WC, hjelpe til med stell eller hjelpe noen i dusjen. Vanligvis gjør aktivitøren slike oppgaver bare unntaksvis, men noen steder deler alle ansatte på alle oppgaver. For eksempel er det vanlig at alle deler på det som skal gjøres på dagtilbud for seniorer eller i en tilrettelagt klasse på en skole.

Eksempel

På dagtilbudet for seniorer kom hjemmesykepleien innom én gang i uken for å hjelpe en av damene med en dusj. Når det en dag kom beskjed fra hjemmesykepleien om at de ikke kunne gi dette tilbudet på grunn av for lite bemanning, hjalp aktivitøren damen i dusjen. Damen ville jo ikke fått denne dusjen hvis aktivitøren hadde sagt at dette ikke er hennes/hans ansvar.

Det finnes mange som aktivitøren kan samarbeide med, i tillegg til kollegaer. Det kan være lag, foreninger eller organisasjoner. Noen organisasjoner er store og har lokale foreninger over hele landet, mens andre kan være små og finnes bare på ett sted i landet.

I Norge har det vært vanlig og delta i frivillig arbeid, og mange aktivitetstilbud til brukerne våre kunne ikke vært opprettholdt hvis det ikke var for en stor frivillig innsats. De som er frivillige, gjør jobben gratis, men de har gleden av å gjøre noe for andre, de får nye kontakter og de lærer nye ting.

Du kan lese mer om samarbeidspartnere på de neste sidene.